there’s no place like home (klikk, klikk, klikk)

den som bare hadde rubinrøde sko.

gleder meg ikke til flyturen hjem, 5 timer venting på heathrow, bagagebæring, møkkkalde norge osv osv

blæææææææææ

uansett

pakka og klart

snart på vei hjem

at oppholdet her er over er kjemperart, tror nesten det føles rarere å skulle dra hjem enn det føltes å dra hit. deler av meg gleder meg tilå være hjemme igjen, se igjen folk, kunne gå naken til kjøkkenet for å hente et glass vann direkte fra springen (istedenfor i vinterjakke for å kjøpe i automaten i lobbyen) -sånne ting… men, men , men…. -vil ikke! (det var den andre siden, velformulert eller hva?)

en ting jeg ikke kommer til å savne er lukta av tørka blekksprutsnaks som berta vedsiden av meg siter å smatter på akkurat nå (og hun smatter høyt),

må

ut

av

dette

datarommet

nå!

overstått -bestått

hurra

eksamen gikk _ikke_ til helvete selv om jeg forsov meg til siste delen og kom sent i dag (straffen for å la seg overtale til karaoke i går…) .

Hurra

sjekka værmeldinga for oslo

Jeg vil ikke hjem!

-12′C ! ikke sjangs i helvete. Hvordan overlever dere. Jeg hadde akkurat på meg skjerf og votter for å gå til kiosken og her er det fortsatt plussgrader.

Jeg tror jeg har blitt akklimatisert istykker…

jul, nyttår og bursdag vel overstått

takk for bursdagsgratulasjoner.
fikk ikke posta om det fine bursdagshotellet fordi vi ikke hadde nett der, men her er den engelske websida deres:

http://www.fushioukaku.co.jp/english/index.html

Jeg og Sigurd satt i et bad som dette ute på verandaen vår og drakk sake :)

Vi bada litt, spiste  kaiseki ryouri servert på rommet og hoppet tilbake i karet som var fyllt med veeeldig varmt kildevann og sikkert veldig bra for kroppen elns…

atombomber er slemme

Vi har vært i Hiroshima.

Der så vi på ting som hadde med atombomber å gjøre, og bare det.

Mener egentlig ikke å  være plump eller ufølsom, atombombemuseet var en sterk opplevelse og en påminnelse om at mennesker er noe dritt og at vi kommer til å ødelegge denne planeten (elns), men vi hadde håpt å få med oss noen fine moderne kunstmuseer også…

Den gang ei, det er ferie i dette landet og alt er stengt (viss man med alt snakker om museer og gode restauranter ++ ). Butikkene er oppe og har salg, så vi har sett på kjøpegalskapen og spilt bort penger på segaworld.

Nå er vi i Osaka, fordi vi i morra skal på onsen ikke så langt unna. (forteller om det derfra, vi splurger :)

初詣で og 2 og 3 og 4

初詣で (hatsumoude) = årets første tempelbesøk

<>Vi rakk over 3  og noen halve i natt etter at bjellene begynte å gonge klokka tolv, vi fulgte folkemengdene (litt som Dirk Gently følger etter biler som ser ut som om de vet hvor de skal) og kom oss til blant annet 平安神宮  (heianjingu) og 清水寺 (kiyomizudera).  På veien provianterte vi som tullinger fra alle bodene med mat og drikke som var satt opp overalt, det var mest sigurd-mat (les kjøtt, som egentlig gir mening midt på kalde natta) så han spiste seg fra bod til bod, mens jeg mest drakk >甘酒<> (amasake) til kvalmen tok meg.>Det var 満員 (manin-tjokfullt) så det holdt, lufta var metta m røkelse og matos og etter noen timer ble det kaldt å gå ute, men morro!

toshikoshi forts… (eller grand prix kan gå å legge seg!)

Vi sitter nå på hotellet og spiser våre nyttårsnudler og ser på Red and White Song Festival (Kohaku uta gassen), muligens det mest slitsomme tvprogrammet noensinne…Det er en forferdelig kavalkade av årets mest populære japanske sanger og får grand prix til å blekne når det kommer til sinnsyke kostymer og generell smakløshet. Det er så dårlig at det er fantastisk!

Men det er visstnok dette man skal gjøre først på kvelden. Snart nok skal vi ut i den kalde natta og se fulle japanere på tempelvandring

Snippet fra et annet sted på den store verdensveven:

New Years Eve: The most popular place for the midnight countdown and subsequent Hatsumode (the first shrine visit of the year) is of course Gion-san itself, the Yasaka shrine. If you want to countdown within sight of the Hondo then you need to arrive around 11:30pm (its cold… wear warm clothing). There is an enormous crush of people but a festive atmosphere, this is mostly a young crowd. At the stroke of midnight coins are thrown towards the Honden(getting close enough to put them in the offering boxes is out of the question) and from there the crowds surge on into Maruyama park. Here you can buy beers, listen or dance to buskers (some are very good) and soak up the atmosphere. Many other temples and shrines are also open all night, for more fun and adventure try a temple/shrine crawl If your hangover isn’t too bad, revisit Yasaka shrine the next day.

Og dit skal vi!

年越し -nyttårsaften

Vi er tilbake i Kyoto etter noen fine dager med tempeltråkking og turgåing i Nara (og en del turer  til sega world… Det er viktig å få flere typer inntrykk, litt monsterdreping mellom all høykulturen må til)

Men uansett, vi oppdaga for noen dager siden at det var nesten fullbooka både i Osaka, Nara, Kobe og Kyoto for nyttårsaften, så vi måtte handle fort for å ikke måtte ut med millioner (og siden dette er i yen var det ikke så langt unna for mesteparten av de ledige rommene, kanskje ikke millioner, men møkkdyre var de). Så det ble det første og beste rommet til under blodpris vi fant og det er i Kyoto. I og for seg fint siden det er masse å se her og vi ikke i nærheten av alt vi ville se på første runden.

Så her er vi og det er nyttårsaften og vi aner ikke hva vi skal finne på… Vi vet at vi skal  spise 年越しそば (nyttårssoba) og høre tempelbjellene ringe nyåret inn.  Men utover det er vi litt lost…

Vi får se :)

Uansett

Godt nytt år

Jeg er blasert…

Etter å ha vært her i landet en stund nå begynner masse mat å bli ganske selvfølgelig og hverdagslig, og derfor glemmer jeg å skrive hjem om den. Men nå som jeg reiser rundt med Sigurd blir jeg stadig vekk minna på at den er ganske spesiell alikevel. Så derfor tenkte jeg at det var fint om Sigurd fortalte litt om rare ting han har spist i japan:

•  Konbiniting
  • Man er hvite dampa boller med fyll som de har i varmeskap. Min favoritt for kalde dager har vært med pizzafyll, Rakels favoritt en anman – de med søte bønner.
  • Onigiri og maki er risting. Maki er ruller, onigiri er rundinger, trekanter, firkanter eller andre former med ris som noen ganger er smakssatt og noen ganger har fyll i midten. Rakel foretrekker sine med ume (sursalte japanske plommer), noe jeg også har blitt veldig glad i, etter litt initiell skepsis. Andre har f eks tunfisk (som jeg liker veldig godt), lakserogn (som jeg er litt skeptisk til) eller kylling og majo-fyll som er i overkant majo.
  • Innbakt, fritert pølse på pinne. Det så ut som en rar fritert ting med en pinne, og jeg tenkte jeg måtte finne ut hva det var. Og inni var det en ikke spesielt god pølse. Rart, og ingen favoritt.
• Donburi fikk jeg når Rakel bestilte mat til meg når jeg var ute med klassa og lærerne hennes. Hun og den ene læreren hadde diskutert hva som var rarest, og jeg fikk da en bolle med ris toppet med lakserogn, nori, familiedeig av toro, noe grønnsaker, natto og et posjert egg. Rør sammen og spis. En heller merkelig matopplevelse:-)
• Okashi er japansk for søtsaker. Det er noe helt annet enn norske søtsaker, i dag spiste jeg grønn te rullekake fylt med krem, søte bønner og kandiserte kastanjer. Her om dagen spiste Rakel anmitsu, en rimelig merkelig (men god) greie. Og stadig vekk stopper Rakel oss for å plukke opp bakst med gresskarfyll eller søte bønner. (Søte bønner er godt, helt sant!)
• Til frokost her om dagen fikk jeg blant annet friterte bittesmå fisketing (to cm lange, en millimeter tykke) og tofu.
• Dagens lunsj var soba med varm ume-buljong  med blant annet yuba, knallgod:-)
• Shiso dukker stadig opp og er en urt jeg tror jeg skal finne ut hvordan man dyrker (eller kjøper) hjemme i Norge.
• Varm kaffe på boks fra automat er noe jeg kommer til å savne selv om det ikke er så rart. Veldig greit, og koster nesten ingenting. Men til å begynne med sleit jeg litt med å velge riktig boks, og endte ofte om med ting med sukker og melk i.

Alt i alt er det masse god mat her, noe av den er litt rar, men jeg liker det aller meste av det. Og det koster ikke mye heller. Jeg kan nok fint spise meg både frem og tilbake i Japan, og kommer helt sikkert til å savne maten når jeg skal hjemme til pølse-i-lumpe-og-pizzabit-på-7-11-landet:-)

Kyoto

og hit drar man for å se på templer visstnok…

Vi har vært dårlige turister i dag viss sightseeing er målestokken, vi har vært på et stengt slott, et stengt mangamuseum, et stengende tempel, utenfor et som hadde stengt, og i hagen til et annet.

… men vi har tråkka rundt i en spennede by, sett maikoer i Gion, shoppa litt (bygaver til noen kanskje), spist bra mat (igjen), og mer bra mat og blitt sittende på en lokal nesten-vegetar restaurant / elektronikabar i timesvis og snakka noen noen hyggelige folk vi møtte der (dvs jeg har snakka og sigurd har utveksla musikk v hjelp av datamaskin og snakka fingerspråk med den ene fyren som driver en musikkgreie…)

og alle var enige om at det hadde vært en fin tur…

natta

(og drukket litt)