Kyoto

og hit drar man for å se på templer visstnok…

Vi har vært dårlige turister i dag viss sightseeing er målestokken, vi har vært på et stengt slott, et stengt mangamuseum, et stengende tempel, utenfor et som hadde stengt, og i hagen til et annet.

… men vi har tråkka rundt i en spennede by, sett maikoer i Gion, shoppa litt (bygaver til noen kanskje), spist bra mat (igjen), og mer bra mat og blitt sittende på en lokal nesten-vegetar restaurant / elektronikabar i timesvis og snakka noen noen hyggelige folk vi møtte der (dvs jeg har snakka og sigurd har utveksla musikk v hjelp av datamaskin og snakka fingerspråk med den ene fyren som driver en musikkgreie…)

og alle var enige om at det hadde vært en fin tur…

natta

(og drukket litt)

jul (epynt)

Ville bare si at det ikke ser ut til at jeg kommer til å gå glipp av julestemminga selv om jeg ikke er innenfor den kristne kulturkretsen i år . Japanerne er kanskje ikke så opptatt av jul i det formatet man kjenner fra hjemme, men gud så godt de liker julepynten, det står allerede to juletrær i gangen der jeg bor, det er juletre på universitetsområdet, juleræl i butikkene og reklamer for den klassiske julebløtkaka og de tradisjonelle gavepakkene med mat  (japanere er gærne, de tror man skal spise bløtkake med jordbær til jul) overalt.

Tro meg her i landet har de virkelig tatt til seg julens budskap om  feiring av storkonsum og kapitalisme :)

Loppemarked

I dag er det en eller annen nasjonal fridag her i japan  –> ingen skole. Hurra!

Så derfor var det karaoke (igjen) i går. Jeg må faktisk innrømme at konseptet vokser på meg. Det er skremmende, men sant. I går gikk jeg faktisk så langt at jeg sang med mikrofon. Det er mulig jeg trenger deprogrammering når jeg kommer hjem.

Men i dag er det alså fridag og derfor var jeg oppe og ute av døra før ti (selv om vi ikke kom klatrende inn gjennom vinduet før rundt fem elns i natt). Jihi, Haran (mine nye koreanske venner, Anja, anse deg selv som bytta ut -muhahaha) og jeg var tidig avgårde for å sikre oss de beste loppene på loppemarkedet som ble hold på campus i dag. Så nå har jeg enda mer bagasje å dra med meg hjem… 3 nye skjørt og en genser :) Og neste helg har vi planlagt å dra vi på et digert loppemarked utenfor tokyo.  Jeg håper sigurd kommer him med tom koffert, for jeg har ikke sjangs til å få med meg alle tingene mine hjem. (sigurd: ta med deg lite klær og et nybakt brød elns, du kommer til å bære deg i hel på veien tilbake…)

one size (del 2)

Jeg la allerede første uka i Tokyo merke til at utrolig mange japanske jenter går med alt for store sko. Til å begynne med gjetta jeg at dette var en eller annen rar motegreie (og dem er det mange av her). Det slo meg at det så veldig ubehagelig ut å gå rundt med pumps som er 2 størrelser for store og det ga dessuten folk underlige ganglag, men 日本です…

Uansett så tenkte jeg ikke så mye mer på det før jeg skulle finne meg et par nye sko selv. Med mine gode erfaringer fra klesshopping trodde jeg det skulle være enkelt å finne passelige sko (35-36 / jp:21-22), men der tok jeg feil. Det er ikke bare klesbutikkene som opererer med få størrelser her i landet, skobutikkene gjør det samme. I vanlige skobutikker (dvs ikke de dyre) finnes det sko i 2-3 størrelser (small), medium og large. Eller (for store), alt for store og flytebrygger. Sært egentlig at det er sånn siden det er mye små føtter på alle de små menneskene.
Så jeg har to ting å velge mellomr: gå i de dyrere skobuttikkene eller bli som lokalbefolkningen og anskaffe nytt interresant ganglag og store billigsko…

Hmmm

New style, one size, your size

Jeg var en tur i Tokyo i går for å skaffe meg mobiltelefon (som den siste av de norske her…), men selvfølgelig var den butikken som selger de billigste pre-paid telefonene tomme for billigmodellen når jeg kom. Så siden det ikke var aktuelt å bruke et par tusen ekstra yen på telefon fra en annen leverandør dro jeg på shopping i Shibuya og Harajuku isteden…

Klesshopping i Japan er alt for enkelt, det er så mye klær som passer at det er til å bli blakk av. Overskriften er en uttalelse fra en butikkdame i en av de halvfine butikkene i Harajuku. Harajuku har en del veldig billige butikker, ofte med veldig billig (les dårlig / ubehagelig) kvalitet, en del blodprissteder (veldig fine, men jeg vil ikke leve på bare ris) og div i mellom (små designere / merker –> fine ting. Større kjeder –> mye kjedelig).

Uansett, hun så meg plukke ut en kjole, målte meg med et ganske kritisk blikk, nikka og sa “new style, one size, your size” med et stort smil, 10 minutter senere hadde jeg en ny kjole. For dama hadde helt rett, one size her i japan er min størrelse. Lykke lykke!

Jeg kjøpte en ting på butikken i dag…

 
…og mangler adressen den skal sendes til. Noen som føler at denne teite tingen er deres?

Den sto i hylla med leker og godteri (noe som kommer i kombipakker her i landet) og når jeg så den måtte jeg bare kjøpe den. Jeg har ikke åpna den, men det ser ut til at den inneholder en av 6 dukker som det er bilde av på baksiden. Så viss du vil vite hva som er inni den så må du gi meg adressen din Henriette, så kommer den i posten…

Inn i trengselen

Det er virkelig bare en måte å se handledistrikter på: handlende!

Etter noen dager ihvor vi mest har vært i rolige Asakusa var det virkelig dramatisk annerledes å komme til Shibuya på en lørdag formiddag. Så sinnsykt mange mennesker!

Å krysse gata her er en opplevelse i seg selv. Hundrevis av mennesker står rundt kryssene og venter tålmodig, og det er ganske lenge å vente mellom grønne lys, og så plutselig begynner alle å gå. Det går fotgjengroverganger på kryss og tvers (bokstavelig) og det er et under at det ikke blir kaos.

Området har en blanding av enorme kjøpesentre og mindre butikker på gateplan. Og når jeg sier enorme så mener jeg det. Oslo City kan gå å legge seg. Det høye bygget i midten av bildet under er Shibuya 109 (Marukyu), 9 etasjer med bare dameklær (primært retta mot relativt unge jenter).

Vi gikk alle etasjene og så på folk og klær. Mye kanari… Men jeg fant meg en fin svart oversize kjole m empireliv og ballongskjørt -nesten akkurat sånn som jeg har hatt lyst på i hele sommer :)

Vi ble tråkkende rundt i Shibuya i en del timer før vi flyttet oss til et annet av Tokyos shoppingområder, Shinjuku, som er litt dyrere / voksnere / mer formellt. For dyrt til at det ble noe mer klær på meg, men vi fant noen fine bokhandler og jeg fikk (av meg) to fine tonari no totoro høykvalitet manga i farger og glansa papir. Billig billig forresten, ikke i nærheten av hva det koster hjemme. Ca 30 spenn.

VI fant forresten redlightdistriktet også… Der lot vi muligheten til å leie en ynglings selskap gå oss forbi, selv om de reklamerte med veldig glossy bilder.

Elektronikk og sånn

I dag har det sunket inn at jeg faktisk er her. Hodet har begynt å virke igjen og jeg forstår til og med noe japansk. Hvem skulle trodd.

Uansett, har hatt den store elektronikkdagen. Handla elektronisk ordbok og nytt kamera. Ordbok fra ビク　カメラ/ BIC kamera, en jæveldiger altmulig elektronisk og slips+parfyme butikk som Camilla og jeg var innom ikke mindre enn 3 ganger før vi klarte å bestemme oss for den orbokmodellen som vi så på først. Kamera kjøpte jeg fra en av en million elektronikksjapper i Akihabara. Akihabara er et av de stedene jeg _ikke_ skal ha med sigurd til når han kommer til jul (beklager sigurd, men du må bruke bagageplassen din til å ta med mine ekstra ting, Akihabara er farlig for nerder)

<– elektronisk ordbok, tatt bilde av m nytt kaimera (to fluer osv). Jeg er ikke en god fotograf, men men…

Ellers…

hmmmmmmmmmmm

tja

Har enda ikke kommet så langt når det gjelder den japanske maten. Har litt problemer med de fantastiske plastmodellene av rettene som står til utstilling i restaurantvinduene, av en eller annen grunn gir de meg mindre matlyst. Dessuten er ikke kroppen min på riktig døgnrytme i forhold til sult, i dag har jeg vært middagssulten på morran og på kvelden har jeg hatt lyst på noe lite. Men jeg har fått testa ut en del fine japanske spesialiteter fra den lokale コンビニ (konbini.  viss du ikke vet hva det er) Akkurat nå sitter jeg og drikker en interessant oolong te+sprit drink(tror dette er en såkallt tilllært smak) kjøpt fra alkoholautomaten på gata utenfor der jeg bor. Til denne fantastiske drinken var pretzels m salatsmak (sarada /　サラダ ) et naturlig valg. Og viss du lurte, salat smaker buljong :)

tesprit salatsmak alko-automat –> fine ting

…og nå så jeg at klokka var mange, og selv om trøtt ikke akkurat beskriver hvordan jeg føler meg er det vel på tide å gi seg.