Jeg er blasert…

Etter å ha vært her i landet en stund nå begynner masse mat å bli ganske selvfølgelig og hverdagslig, og derfor glemmer jeg å skrive hjem om den. Men nå som jeg reiser rundt med Sigurd blir jeg stadig vekk minna på at den er ganske spesiell alikevel. Så derfor tenkte jeg at det var fint om Sigurd fortalte litt om rare ting han har spist i japan:

•  Konbiniting
  • Man er hvite dampa boller med fyll som de har i varmeskap. Min favoritt for kalde dager har vært med pizzafyll, Rakels favoritt en anman – de med søte bønner.
  • Onigiri og maki er risting. Maki er ruller, onigiri er rundinger, trekanter, firkanter eller andre former med ris som noen ganger er smakssatt og noen ganger har fyll i midten. Rakel foretrekker sine med ume (sursalte japanske plommer), noe jeg også har blitt veldig glad i, etter litt initiell skepsis. Andre har f eks tunfisk (som jeg liker veldig godt), lakserogn (som jeg er litt skeptisk til) eller kylling og majo-fyll som er i overkant majo.
  • Innbakt, fritert pølse på pinne. Det så ut som en rar fritert ting med en pinne, og jeg tenkte jeg måtte finne ut hva det var. Og inni var det en ikke spesielt god pølse. Rart, og ingen favoritt.
• Donburi fikk jeg når Rakel bestilte mat til meg når jeg var ute med klassa og lærerne hennes. Hun og den ene læreren hadde diskutert hva som var rarest, og jeg fikk da en bolle med ris toppet med lakserogn, nori, familiedeig av toro, noe grønnsaker, natto og et posjert egg. Rør sammen og spis. En heller merkelig matopplevelse:-)
• Okashi er japansk for søtsaker. Det er noe helt annet enn norske søtsaker, i dag spiste jeg grønn te rullekake fylt med krem, søte bønner og kandiserte kastanjer. Her om dagen spiste Rakel anmitsu, en rimelig merkelig (men god) greie. Og stadig vekk stopper Rakel oss for å plukke opp bakst med gresskarfyll eller søte bønner. (Søte bønner er godt, helt sant!)
• Til frokost her om dagen fikk jeg blant annet friterte bittesmå fisketing (to cm lange, en millimeter tykke) og tofu.
• Dagens lunsj var soba med varm ume-buljong  med blant annet yuba, knallgod:-)
• Shiso dukker stadig opp og er en urt jeg tror jeg skal finne ut hvordan man dyrker (eller kjøper) hjemme i Norge.
• Varm kaffe på boks fra automat er noe jeg kommer til å savne selv om det ikke er så rart. Veldig greit, og koster nesten ingenting. Men til å begynne med sleit jeg litt med å velge riktig boks, og endte ofte om med ting med sukker og melk i.

Alt i alt er det masse god mat her, noe av den er litt rar, men jeg liker det aller meste av det. Og det koster ikke mye heller. Jeg kan nok fint spise meg både frem og tilbake i Japan, og kommer helt sikkert til å savne maten når jeg skal hjemme til pølse-i-lumpe-og-pizzabit-på-7-11-landet:-)

julemiddag

hva spiste du til julemiddag i år?

Jeg og sigurd spiste 精進料理 (shojinryouri) i Kamakura.

Det var definitivt en annerledes julemiddag, med flere typer tofu enn jeg visste at fantes i verden… Men en ting har jeg lært her i japan og det er at tofu kan være kjempegodt og skjeldent har noe med den dritten man får i norge å gjøre. Dessuten ble ikke opplevelsen dårligere av at vi ble servert av dame i pen kimono som satt på gulvet og åpna døra inn til vårt private lille tatami-rom, bukket pent (fortsatt sittende på huk) og serverte noe som etter en stund føltes som en uendelig rekke retter (mye mat). Når risen til slutt kom var jeg nesten letta (risservering signaliserer at middagsdelen av måltidet er over). Middagen ble avslutta med 抹茶 og 和菓子 (お菓子).

黒たまご 3,5 år utsettelse på døden

Jeg har vært på ekskursjon til hakone i dag sammen med skolen. Først var vi og så (lukta) på varme svovelkilder. Så dro vi til en fantastisk skulpturpark med flere museer og gallerier. Å få litt kulturforing var fantastisk.

Men mar om det senere (kanskje) akkurat nå ville jeg bare vise fram de fine eggene skal gi 7 år ekstra levetid.

Jeg liker ikke hardkokte egg, så jeg klarte bare et halvt et…

Med lungekreft for fred.

Er man i et nytt land må man prøve ut de lokale produktene, og jeg gjør mitt beste. Dette gjelder selvfølgelig også den lokale røyken. Siden jeg ikke har noen ide om hvordan de forskjellige merkene er er valget oftest basert på navn og utsende. Et av de beste funnene til nå er merket Hope. Det koster akkurat lit mye som annen røyk, men du får bare 1/3 av røken for pengene. (Røyk kjøpes fra automater hvor det er bilder av pakkene, jeg kunne ikke vite at det var minipakker…)

Uansett et strålende tiltak for å få folk til å røyke mindre, og siden jeg kaster halve røyken uansett så passer det meg helt flott at jeg med Hope forsøpler mindre (Hope, for en bedre, sunnere, renere verden?)

Etter å ha røkt meg til litt håp var det bare naturlig at det neste jeg valgte var Peace.

Igjen en røyk med høye ambisjoner… (og normale dimensjoner)

Jeg har også prøvd meg på en smakstilsatt utgave, det var ikke egentlig meningen, men jeg trykka på feil knapp på en automat og fikk røyk med mentol og vaniljesmak, den pakka ligger i skapet mitt fortsatt og venter på en dag hvor jeg har veldig lyst på røyk, ikke har noen og ikke gidder å gå 200 meter til nærmeste konbini…

kaker skal ikke se sånn ut…

Denne spiste jeg til dessert på en kafe. Den er faktisk enda mer grå og svart enn det ser ut til på bildet. Måtte bare ha den når jeg så bildet av den i menyen. Aldri smakt svart kake før. Smaken var svart sesam, men jeg syntes den smakte mest søtt…

Uansett var den bedre enn den så ut..

Ta deg en bønne…

Jeg må innrømme at jeg er blitt litt opphengt.

I bønner.

De er overalt.

Må bare dele et par av de siste dagers funn:

 

Og en klassiker:

Isen var, tro det eller ei, veldig god, tror jeg kommer til å spise mange av dem, det er et eller annet som føles veldig sunt med bønner og fruktbiter i isen. Det er nesten som om det er helsekost og ikke godteri.

 

Ikke akkurat skive med brunost

Ny frokostmat er alltid en del av det å være i et nytt land. Etter en tur på nærmeste konbini falt valget på onigiri. Boller av ris med en eller annen smakstilsetning. Jeg starter med enkleste alternativ, rist og tang. Ikke dumt.

Og til frokostdessert var det friterte bønneboller. Grønn te var faktisk enda bedre enn gresskar. Og siden jeg nesten alltid drikker grønn te til frokost føltes det som det naturlige smaksvalget.

Rå fisk i nye former

<–Dagens middag

Jeg har tenkt på japansk rå fisk i form av sushi, maki og sashimi, men i dag fikk jeg en ny type, rå tunfiskdeig av toro (ikke maguro). Den ligna litt på familiedaig i farge og utseende, men smakte strålende.

Friterte bønneboller er overraskende godt!

Det var på høy tid å være litt kulturelle så i dag gikk vi og så på Senso-ji tempelet her i Asakusa hvor vi bor. Vi så det faktisk på onsdag også like etter at vi kom fram, men var litt vel slitne til å nyte det da så vi tok en ny runde i dag. Tempelanlegget består av et stort hovedtempel og flere små templer og altere + noen karpedammer. Og best av alt: det er omkransa av en diger labyrint av overbyggde handlegater hvor de selger alt du ikke trenger og litt til….

Fra det øyeblikket vi gikk inn i handlegatene ble vi møtt av en overveldende/inntrengende/allestedsnærverende lukt (stank) av søt frityr, dette måtte undersøkes! Lukten kom fra boder hvor det solgtes en japansk spesialitet som jeg hadde hørt om, og som jeg må innrømme at jeg var en smule skeptisk til, frityrstekte søkte bønneboller. Det fantes flere smaksvarianter og både camilla og jeg prøvde oss på varianten med gresskarfyll. Og: NAM! Det smakte søtt og fett og usunt :) Kompakte krydra smultringer m gresskarpai inni.

<– gresskargul bønnebolle, neste gang blir det den veldig grønne m te.

Det som ikke var godt var dagens コンビニ, 30 frukters jus. Inkludert i disse fruktene var ting som jeg hverfall oftest tenker på som grønnsaker som tomat og avokado (vet at de er frukt, men det føles mer som en teknisk greie). PYTON! Men veldig næringsrikt…

Ellers fikk vi spådd lykken og det gikk ikke så bra. Jeg fikk beskjed om at selv om jeg gjør mitt beste er det like meningsløst som å brenne røkelse til himmelen :( Så da så…

Elektronikk og sånn

I dag har det sunket inn at jeg faktisk er her. Hodet har begynt å virke igjen og jeg forstår til og med noe japansk. Hvem skulle trodd.

Uansett, har hatt den store elektronikkdagen. Handla elektronisk ordbok og nytt kamera. Ordbok fra ビク　カメラ/ BIC kamera, en jæveldiger altmulig elektronisk og slips+parfyme butikk som Camilla og jeg var innom ikke mindre enn 3 ganger før vi klarte å bestemme oss for den orbokmodellen som vi så på først. Kamera kjøpte jeg fra en av en million elektronikksjapper i Akihabara. Akihabara er et av de stedene jeg _ikke_ skal ha med sigurd til når han kommer til jul (beklager sigurd, men du må bruke bagageplassen din til å ta med mine ekstra ting, Akihabara er farlig for nerder)

<– elektronisk ordbok, tatt bilde av m nytt kaimera (to fluer osv). Jeg er ikke en god fotograf, men men…

Ellers…

hmmmmmmmmmmm

tja

Har enda ikke kommet så langt når det gjelder den japanske maten. Har litt problemer med de fantastiske plastmodellene av rettene som står til utstilling i restaurantvinduene, av en eller annen grunn gir de meg mindre matlyst. Dessuten er ikke kroppen min på riktig døgnrytme i forhold til sult, i dag har jeg vært middagssulten på morran og på kvelden har jeg hatt lyst på noe lite. Men jeg har fått testa ut en del fine japanske spesialiteter fra den lokale コンビニ (konbini.  viss du ikke vet hva det er) Akkurat nå sitter jeg og drikker en interessant oolong te+sprit drink(tror dette er en såkallt tilllært smak) kjøpt fra alkoholautomaten på gata utenfor der jeg bor. Til denne fantastiske drinken var pretzels m salatsmak (sarada /　サラダ ) et naturlig valg. Og viss du lurte, salat smaker buljong :)

tesprit salatsmak alko-automat –> fine ting

…og nå så jeg at klokka var mange, og selv om trøtt ikke akkurat beskriver hvordan jeg føler meg er det vel på tide å gi seg.