New style, one size, your size

Jeg var en tur i Tokyo i går for å skaffe meg mobiltelefon (som den siste av de norske her…), men selvfølgelig var den butikken som selger de billigste pre-paid telefonene tomme for billigmodellen når jeg kom. Så siden det ikke var aktuelt å bruke et par tusen ekstra yen på telefon fra en annen leverandør dro jeg på shopping i Shibuya og Harajuku isteden…

Klesshopping i Japan er alt for enkelt, det er så mye klær som passer at det er til å bli blakk av. Overskriften er en uttalelse fra en butikkdame i en av de halvfine butikkene i Harajuku. Harajuku har en del veldig billige butikker, ofte med veldig billig (les dårlig / ubehagelig) kvalitet, en del blodprissteder (veldig fine, men jeg vil ikke leve på bare ris) og div i mellom (små designere / merker –> fine ting. Større kjeder –> mye kjedelig).

Uansett, hun så meg plukke ut en kjole, målte meg med et ganske kritisk blikk, nikka og sa “new style, one size, your size” med et stort smil, 10 minutter senere hadde jeg en ny kjole. For dama hadde helt rett, one size her i japan er min størrelse. Lykke lykke!

Parken mellom skyskraperne

Vi bor midt i Skyscraper City i Shikjuku, et pent forretningsområde, men også det området hvor jeg har sett flest uteliggere. I dag tidlig gikk jeg en tur i parken som ligger ved siden av hotellet vårt og det var ganske overveldene å se hvor mange som bodde der i klynger av hytter bygget av papp og presenning. Og ved siden av papphusene satt dressmenn og spiste en tidlig lunsj på benkene.

Anja: Litt kampsport i parken til deg:

Se og bli sett -Harajuku

Hva skal man si…

kreativt

morsomt

spinnvillt

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si, bildene får gjøre jobben. Morro!

(høyreklikk og se dem store…)

Inn i trengselen

Det er virkelig bare en måte å se handledistrikter på: handlende!

Etter noen dager ihvor vi mest har vært i rolige Asakusa var det virkelig dramatisk annerledes å komme til Shibuya på en lørdag formiddag. Så sinnsykt mange mennesker!

Å krysse gata her er en opplevelse i seg selv. Hundrevis av mennesker står rundt kryssene og venter tålmodig, og det er ganske lenge å vente mellom grønne lys, og så plutselig begynner alle å gå. Det går fotgjengroverganger på kryss og tvers (bokstavelig) og det er et under at det ikke blir kaos.

Området har en blanding av enorme kjøpesentre og mindre butikker på gateplan. Og når jeg sier enorme så mener jeg det. Oslo City kan gå å legge seg. Det høye bygget i midten av bildet under er Shibuya 109 (Marukyu), 9 etasjer med bare dameklær (primært retta mot relativt unge jenter).

Vi gikk alle etasjene og så på folk og klær. Mye kanari… Men jeg fant meg en fin svart oversize kjole m empireliv og ballongskjørt -nesten akkurat sånn som jeg har hatt lyst på i hele sommer :)

Vi ble tråkkende rundt i Shibuya i en del timer før vi flyttet oss til et annet av Tokyos shoppingområder, Shinjuku, som er litt dyrere / voksnere / mer formellt. For dyrt til at det ble noe mer klær på meg, men vi fant noen fine bokhandler og jeg fikk (av meg) to fine tonari no totoro høykvalitet manga i farger og glansa papir. Billig billig forresten, ikke i nærheten av hva det koster hjemme. Ca 30 spenn.

VI fant forresten redlightdistriktet også… Der lot vi muligheten til å leie en ynglings selskap gå oss forbi, selv om de reklamerte med veldig glossy bilder.

Friterte bønneboller er overraskende godt!

Det var på høy tid å være litt kulturelle så i dag gikk vi og så på Senso-ji tempelet her i Asakusa hvor vi bor. Vi så det faktisk på onsdag også like etter at vi kom fram, men var litt vel slitne til å nyte det da så vi tok en ny runde i dag. Tempelanlegget består av et stort hovedtempel og flere små templer og altere + noen karpedammer. Og best av alt: det er omkransa av en diger labyrint av overbyggde handlegater hvor de selger alt du ikke trenger og litt til….

Fra det øyeblikket vi gikk inn i handlegatene ble vi møtt av en overveldende/inntrengende/allestedsnærverende lukt (stank) av søt frityr, dette måtte undersøkes! Lukten kom fra boder hvor det solgtes en japansk spesialitet som jeg hadde hørt om, og som jeg må innrømme at jeg var en smule skeptisk til, frityrstekte søkte bønneboller. Det fantes flere smaksvarianter og både camilla og jeg prøvde oss på varianten med gresskarfyll. Og: NAM! Det smakte søtt og fett og usunt :) Kompakte krydra smultringer m gresskarpai inni.

<– gresskargul bønnebolle, neste gang blir det den veldig grønne m te.

Det som ikke var godt var dagens コンビニ, 30 frukters jus. Inkludert i disse fruktene var ting som jeg hverfall oftest tenker på som grønnsaker som tomat og avokado (vet at de er frukt, men det føles mer som en teknisk greie). PYTON! Men veldig næringsrikt…

Ellers fikk vi spådd lykken og det gikk ikke så bra. Jeg fikk beskjed om at selv om jeg gjør mitt beste er det like meningsløst som å brenne røkelse til himmelen :( Så da så…